PMS= Pusekatt med sjokoladetrang!

Jeg foretrekker å kalle det EMS, for mine anfall kommer gjerne rett etter fullført periode. Ikke hver gang altså, til mitt forsvar, men det ligger der å venter under overflaten som en slumrende funksjon, lik bensin, ganske så ufarlig når det bare ligger i tanken, bare drit i å kast en fyrstikk inn der liksom.

Menn tror kvinner finner på PMS for å få oppmerksomhet.
Jeg personlig mener det er evulosjonen som har utviklet den, for nettopp å få disse forvokste barna til å manne seg opp å oppføre seg som noe annet en bortskjemte unger en gang iblandt.
Så i periodene når mennene ikke oppfører seg som forventet kommer denne "evnen" frem som troll i eske og kan skape reaksjoner som strekker seg fra hysterisk gråt til "blikket" som visstnok skal være ganske skremmende.
Enten det eller en ekstremversjon som fører til en manglende evne til å snakke forståelig, slamre med alle dører, eller kaste det som er løst i nærheten av seg.
Hvis en mann opplever det siste er han virkelig ille ute!

En annen ting kvinner trenger noen ganger og kanskje da spesielt under PMS perioden er en liten blomsterkvast, en uoppfordret massasje, eller det virkelig helt store: Å komme hjem til et klart hus og ferdig middag.
Den første er vel kanskje det man kan forvente mest, det krever ikke så mye av mannen å kjøpe blomster på vei hjem og vips så har han en kvinne i hus som smiler fårete lykkelig fordi han har tenkt på henne og ville gi henne et lite bevis på sin kjærlighet ( eller lette på sin dårlige samvittighet, som vi selvfølgelig velger å tenke når vi er på vårt verste).
Husvask derimot, det krever så mye av en stakkar at det ihvertfall ikke går å gjøre før man har spist middag. Men før middag må det selvfølgelig trenes, eller fikses på en dings bare menn vet hva kan brukes til.
Så hvem ender opp med å lage middagen?.. og når den er fortært så er han så mett stakkars, at han orker bare ikke å gjøre det husarbeidet han hadde sagt han skal ta akkurat da..(må vente litt, ihvertfall, til middagen har sunket nedenfor adamseplet om ikke annet).

Å DA skjønner du, i sin sleipeste sleipe verden setter han på favorittserien til kvinnen som i hans hode i all hemmelighet nå har fått tilnavnet"demoniske mareritt" og later som han er interressert lenge nok til at hun glemmer hva som egentlig skulle gjøres.
Samtidig som han slår på tv'n doper han henne ned med is og sjokolade og sniker seg unna, til en krok der han kan sitte alene og fikle videre på dingsen sin.

Så da er vi tilbake til det vi kvinner trenger litt ekstra av i disse dagene, den mannlige romantiske oppmerksomheten (som egentlig bare er å finne i Barbara Cartland bøker, men som vi av en eller annen idiotisk grunn har fått for oss at finnes i virkeligheten også).
Oppmerksomheten som bekrefter vår kvinnelighet og følelsen av å være elsket selv om vi nettopp har gått i flere dager og følt oss konstant skitne og ekstra rynkete.
Der kommer mannens dødsforakt inn i bildet. For det er i akkurat denne perioden det strider mot hele hans natur å gjøre dette "lille ekstra".
Det lengste han kan strekke seg er å sitte musestille i kroken sin å fikle frenetisk med dingsen og la det elskelige "demoniske marerittet" få se tv i fred.

Det er først når man som kvinne innser at man har blitt grundig lurt (etter å ha sett ferdig alt hun ville se på tv så klart) at mannens liv og helse står på spill.
Når hun rister seg ut av sjokoladerusen, slutter å sikle på gutta i Supernatural og innser at hun egentlig ikke har fått noe av den sterkt nødvendige oppmerksomheten, eller at gulvene ser like jævlig ut som de gjorde for et par timer siden, oppvasken har tårnet seg opp og badet har på ingen måte rengjort seg selv.

Det er da det skjer, fyrstikken slår gnister og nærmer seg tanken.

Mannen skvetter opp og slipper taket i dingsen, ser på henne for å tyde hvilket blikk som blir gitt og gjør seg klar til å løpe før alle hennes kvinnelige demoner slippes løs fra Helvete og blir til tusen stormer etterfulgt av en stillhet som er så stille at det går kaldt nedover ryggen til alle som er i en omkrets av hundre meter.
Det er som om verden stopper opp og venter, nesebor dirrer i frykt, lukten av svovel ligger tykk og hender blir klamme og kalde.
Før en stille gråt plutselig høres, etterfulgt av : duhuu bryyr deg ikkhe om meheg i det hehehehele taahahat. Deteralltidjegsommåvaskeogryddefikseogordneherheletiden....hikst.
I det ordene er uttalt går de stille tårene over til flom og hikstene over til stygge ul som minner om kritt på tavle.

Mannen innser at han har tapt og stormer til for å klappe henne på skulderen med en klønete bevegelse, samtidig som han sier ord som han tror trøster.
Klart jeg bryr meg om deg, du er jo den jeg elsker mest av alt... dessuten har du jo blitt så fin etter den siste slankekuren din...
Var jeg ikke fin før jeg slanka meg?
Idet han innser hva han har sagt er gode råd så dyre at han har rett og slett ikke råd til dem, øynene hans får et skremt uttrykk, knærne får en ekstra knekk og i sin desperasjon rykker han tak i hele kvinnekroppen og røsker henne inntil seg, kysser henne dypt og lidenskapelig og håper i all stillhet at han kan holde pusten nedi ganen hennes lenge nok til at hun glemmer den siste kommentaren..

Oh well.. etter en kjølig tannpuss er tiden inne for å slenge slitne kropper i seng og DER, endelig får hun den etterlengtede massasjen , to halvslappe fingre griper tak i nakken og nugger det de er gode for, i omtrent tjue sekunder, før de sakte men sikkert forsøker å vandre til steder som absolutt ikke trenger massasje akkurat da.
Det blir derfor raskt avbrutt med "blikket" og mannen ender opp med å sove i fosterstilling og det ene øyet på gløtt resten av natten.

Dagen etter husker ikke kvinnen noe av hendelsene på samme vis som ham lengre, PMS'en har sluppet taket, så idet hun våkner husker hun med et smil at han lot henne få velge akkurat hva hun ville se på tv, serverte henne favorittgodis og ga henne en massasje.

I ren lykkerus kaster hun seg over ham og overstrømmer ham med et lidenskapelig "drageånde om morran" kyss, før hun står opp.
Han ligger igjen i sengen og puster lettet ut, mye fordi han holdt pusten når hun gikk til angrep på leppene hans med sin dødelige ånde, men også fordi han vet... at stormen har lagt seg for denne gang........