Tale til mormor 06.08.2010!

Mormor, bestemor, farmor, oldemor.

Vi barnebarn og oldebarn har så mange fine minner om deg .
Din myke hud, dine gode hender og din naturlige skjønnhet.

Det er unektelig stundene på kjøkkenet vi husker aller best. Den gode roen som alltid lå over dette lille rommet på Skogly.
Med alle sine gode dufter!
Nystekt brød,
Nyrørt syltetøy,
Kaffe laget på kjelen.
Og middager som aldri ble laget med hjelp fra Toro.
Det var småsei med lever, potetball og stekt aure i rømmesaus...

En annen ting vi husker så godt var dine ullstrømper. Det var egentlig aldri noen overralskelse hva vi fikk til Jul. Men vi gjetta gjerne hva slags farge det var på dem og det var det som var overraskelsen. Disse strømpene brukte vi mye og til neste jul var de utslitt og vi var klar for ett nytt par.

Det var alltid en sånn lun stemning på kjøkkenet, og den kom fra deg. Kjøkkenet var ditt rom i huset. Der var du sjefen! Og der var det plass til alle, og det var mange!

Alle var velkomne på Skogly og alle endte vi som regel opp der inne på det lille rommet, der det også ble spilt utallige runder med Yatzy til langt ut i de sene nattetimer. Der beviste du at du var helt uslåelig i hoderegning. Og noen ganger varierte vi litt, med kortspillet Krig.
Samtidig som praten gikk om alt og latteren satt løst.

Når vi var små, og skulle legge oss, var det på ”loffarseng” oppe på loftet. Der vi krøp inn i velduftende kreppsengetøy og ventet spent på at du skulle komme opp å fortelle oss en nattahistorie.

Når vi ble eldre fikk vi ta del i din egen historie, som var bedre enn noen ting Asbjørnsen og Moe hadde å by på.
Der du fortalte om oppveksten din sammen med din mor og om krigen.
Du fortalte også mye om hvordan du og far bygde opp Skogly og livet dere hadde sammen.
Dette gjerne samtidig som hendene dine, som han ”far” sa, tvinnet på noe tråd, eller renset flittig på bær eller fisk.


Det er disse historiene som gjør av vi vet du levde det livet du ønsket deg.
Du giftet deg med den mannen du ville dele livet ditt med i ung alder og fikk syv barn med ham, disse barna sørget på sin side igjen for en horde med barnebarn og oldebarn til deg, noe som gjorde at det sjelden var en stille stund i huset.


Din kropp har sluknet .
Din sjel er sluppet fri og et liv med hardt arbeid er forbi.
Boken din er lukket, et kapittel i evigheten har kommet til en ende. Og selv om stolen ved kjøkkenvinduet på Skogly nå står tom, vil minnene om deg alltid leve videre.

Tusen takk for alt du var for oss! Du kjære mormor, farmor, bestemor og oldemor.