Tung tids tale!

Jada, jeg vet jeg stjal tittelen til en kjent forfatter nå, men når man sitter og ser på de tomme hyllene, som en gang var fyllt opp med bøker, med spill og permer.
Når man ser på det som en gang var livet du en gang levde, hjemmet du en gang hadde, pakket ned i esker og stablet opp. Da føles det litt tungt.
Det føles vanskelig å se fremover og ikke tenke på alt man har hatt bak seg.
Tenke at man kanskje har gjort feil, at fremtiden man har fremfor seg kun er ett skjørt skall som fort kan knuse i tusenvis av biter.

Det er bare tomhet tilbake akkurat nå.

Det er jo ikke det at jeg ikke har stått på egne ben og klart det før. Spørsmålet er om jeg ikke brakk bena på meg selv denne gangen, i forsøket på å gjøre "det som føltes rett".

Ja ok, jeg vet at ben gror , jeg vet fremtiden kommer med alt den har å by på og jeg vil vel en dag klare finne igjen smilet, latteren og gleden igjen. Men i dag.
I dag er jeg litt motløs.

Så en oppfordring til deg som leser dette: Ta vare på de rundt deg, og kjærligheten. Selv om du er litt sliten etter en lang dag, gi det lille ekstra av deg selv en gang i blandt og pass på så ikke du også ender opp med å stue vekk minnnene dine og pakke livet ditt ned i kasser, mens du ser tilbake på det du en gang hadde.

Takk til en hverdagshelt!

.
Til den beste venninde noen kan ønske seg!
Du vet så utrolig vel hvem du er :o)

Nå blir jeg antagelig overpersonlig her og har ikke tenkt å gjøre det til noen vane. Men idag føler jeg for dele noe jeg har på hjertet!

Den siste tiden, faktisk i en periode over flere måneder har jeg hatt noen beintøffe tak gående i den leksa som kalles livet og hverdagen har noen ganger virket umulig å komme igjennom. (jeg har ikke vært syk altså).
Og i alle disse månedene har det uansett tid på døgnet, uansett når i uka gått meldinger og telefoner frem og tilbake mellom oss.
Vi har pratet i timesvis.
Ikke bare om det som skjer i mitt liv, men om alt. Du har dratt meg tilbake til hverdagen og latteren når ting har vært på det vanskeligste. Gang på gang!

Flere har vært tilstede, tilgjengelige og omtenksomme. Men ingen som du!
I dag gjorde du det igjen og jeg kjenner jeg blir så inderlig glad over å vite at du er der ute!
Sakte men sikkert har jeg reist meg igjen, med god hjelp fra deg!
Du er definisjonen av ordtaket: " Jeg kan ikke gå veien for deg, men jeg kan gå den sammen med deg".

Så: Takk for at du er som du er og for at du er i mitt liv! Uten deg hadde jeg antageligvis sett svartere på fremtiden enn jeg gjør i dag!

Om du som leser dette selv har en slik venn i livet ditt, som er der med deg, ikke bare når livet er en lek, men også når livet blir så tungt at alt du skal gjøre virker som en kamp.
Ja, da vet du selv, at du er like heldig som meg!


.