søndag 13. mars 2011

In principo erat verbum!

.

Ord kan kun høres når trykket fra atomer møter oksygen.
Ord uttalt er luft, flyktig, umulig å se og fange.

Jeg hører hva du sier, men ordene gir ingen mening.

Stillhet!
Stillheten er uforståelig, ett vakum som nesten kveler en, i mangel på oksygen.

.

lørdag 12. mars 2011

En kvinnes vidunderlige verden!

I tråd med kvinnedagen tidligere i uken har jeg seff gjort meg noen tanker rundt fenomenet eggstokker og det som følger med.

Det finnes en håndfull av øyeblikk i livet ditt du bare vet du kommer til å huske for alltid.
Som kvinne og mor var to av disse minnene flere måneder med ruging, sure oppstøt, vond rygg, iblandet en følelse av voldsom lykke, fordi du bærer på noe du vet du for alltid kommer til å elske.
En følelse som til og med er tilstede når du i time etter time ligger og vrir deg i den verste smerte kroppen din noen gang har vært utsatt for.

Og dette setter faktisk også standarden for hvor mye en kvinne er villig til å utsette seg for, for noen de elsker.

En annen ting som setter standarden for kvinner er det berømte ordtaket "du skal lide for skjønnheten".
Brasiliansk voksing, hjemmevoksing, napping av bryn, botox (har ikke prøvd den... ennå) men det sier seg vel selv at sprøyte med gift som lammer deler av kroppen din må føles ubehagelig.
For ikke å snakke om slanking! Den konstante slankingen. Veldig, veldig få kvinner har evnen til å beholde str. small/medium uten å måtte jobbe for det. Men vi evner hele livet å se at xxl ikke er det nye medium
Der har du en av forskjellene på kvinner og menn, for menn på sin side tror faktisk at xxl er det nye medium og at det er klærne det er noe galt med .
Jeg skulle ønske jeg hadde en manns evne til å se meg selv, for det virker på meg som at de fleste menn faktisk ser på seg selv som Guds gave til kvinner.
Ett eksempel på dette var når jeg en overvarm dag i byen dro på stranden. Mens jeg lå på rygg på badehåndkleet mitt og sakte men sikkert ble grillet  fra kefirbrun til gyllen rosa ble jeg bevisst en flokk menn prate veldig høylydt fra oversiden av der jeg lå. De var i godt humør og kommenterte lett kvinnfolka som passerte på nedsiden av oss, det var ikke måte på hvor fæl den ene kvinnen etter den andre var, hvor feit, stygg og helt utrolig mye feil det var på de fleste med eggstokker der nede ved strandkanten.
Da det var på tide å grille ryggen benyttet jeg sjansen og gløttet opp mot flokken av menn som i mine ører nå var to meter lange, fulle av muskler, perfekt BMI, fullt sett av hår på hodet og med blendende hvite tenner osv. Bare for å lattermildt oppdage at i forhold til disse var gutta fra Big Bang Theory reneste sexsymbolene. Jeg har aldri sett så mye ølmage, utstående tenner, blek hud og skallethet på ett og samme sted noen gang. Og det beviste ihvertfall  for meg at også noen menn kunne hatt bruk for brasiliansk voksing, napping av bryn, en sultekur, ett speil og botox
Men allikavel. Det fikk meg til å beundre mannens evne til å se seg selv langt fra hvordan han egentlig ser ut og jeg skulle ønsket jeg hadde bare noen få prosenter av de samme egenskapene. Det må være vanvittig deilig!

Husarbeid: Ingenting er som å vaske en dass full av pølse og ølmagerester som har størknet fast i porselenet kjappere enn noe middel brukt for å få hus til å stå rett i byggebransjen, støvsuge, vaske klær, tørke støv, henge opp klær for så til slutt å dra over gulvet med filla. Det er når bøtta skylles ned for siste gang denne gang at mannen dukker opp fra sitt skjulested og spør: "Er det noe jeg skal gjøre kjære"? Samtidig som han stryker og klapper henne ømt og klønete over ryggen for å vise sin affeksjon og følelser.
Under slike omstendigheter er mannen nærmere en  "nær døden opplevlse" enn noen gang. Reaksjonene til kvinner rett etter at spørsmålet er stilt er selvfølgelig ulike, men de fleste bunner i at mannen klager til kompisene sine over at kjærringhelvet er blitt kald i senga og nekter ham tilgang, ennå han hjelper til så godt han kan hjemme, samtidig som han rister oppgitt på hodet og stryker de tre hårene han har igjen på toppen til siden, klør seg på ølmagen og tar en neve til med peanøtter.

Så da til de få gangene vi kvinnfolk faktisk gidder: Sex! Dette er vel det punktet kvinner og menn faktisk kan møtes noenlunde samkjørt.
Eller?
Kvinnen tar en runde på badet med voksen, napping, smøring og kanskje til og med litt sminke, før hun glir inn i noe forførende og smyger seg mot mannen som alt ligger klar på rygg "ferdig oppvarmet" i en slitt bokser hun flere ganger har forsøkt å kaste, men som en forhekset boomerang finner veien tilbake til huset.
Han har til hans forsvar tatt seg bryet med å tenne flomlyset i taket. Alle stearinlysene rundt om i rommet står fortsatt utent og når man har kommet i botoxalderen er flomlys og rynker en lite flatterende kombinasjon. Untatt når man ligger på rygg og gravitasjonen naturlig drar huden på plass. Så om en mann ønsker å oppleve noe annet enn misjonæren : skru av lyskasteren, tenn stearinlysene og brenn bokseren over dem!

Det hele bunner i at kvinner overalt gjør sitt aller beste for å forskjønne verden med sin eksistens, sine handlinger og gjøremål og ender opp med å føle at det hele kanskje er bortkastet.
Så en tanke er jo: Hvorfor ikke faktisk redde bokseren, ta den på seg selv, drikke på seg ølmage, spise uendelige never med peanøtter, dra fettede fingre gjennom håret, se tv til det er slutt på alle sendingene, slenge seg på magen ned i senga og grynte lykkelig i det man lukker øynene for dagen!?
Kanskje menn har skjønt det kvinner ikke har og at det er derfor de kan se på seg selv som en Adonis, selv om de egentlig er en av de to i Beavis og Butthead!
Kanskje kvinner bare skal dele sofasete i mannens verden, si seg fornøyd med ølmage og hårete legger? Det kan virke som det er i de to kombinasjonene lykken og selvtilliten ligger.

Når jeg tenker meg om så skal jeg øyeblikkelig gå å kaste høvelen min og sprette en øl eller to idet øyeblikket jeg har satt punktum for denne dagens tankerekke og starte på en ny vidunderlig verden inspirert av mennene irundt meg!
Faren med dette er vel at jeg ender opp på en pub, der jeg raper høylydt mot en mann, mens jeg klør meg i skrittet og lager obskøne bevegelser med underlivet mitt før jeg spanderer på ham en billig øl i håp om å få ham på rygg for natta.... og at jeg dagen etter innser at jeg  trives best som kvinne, med alt som følger med, samtidig som at jeg antaglig fikser en dagen derpå frokost til nattas offer.

For tross alt, sett bort fra ett par ørsmå punkter, en kvinnes verden er faktisk ganske så vidunderlig!
Så at vi endte opp med å få en egen dag er ikke det minste rart!  Den dagen mannfolka tenner stearinlys for stemningens skyld og ikke for å skjule en fis, dypper huet ned i dassen og skrubber unna sine egne pølserester og lager en middag som ikke består i bare koke opp vannet, ja da skal jeg til og med vurdere å gratulerer menn med : Mannedagen.

:o)