Tung tids tale!

Jada, jeg vet jeg stjal tittelen til en kjent forfatter nå, men når man sitter og ser på de tomme hyllene, som en gang var fyllt opp med bøker, med spill og permer.
Når man ser på det som en gang var livet du en gang levde, hjemmet du en gang hadde, pakket ned i esker og stablet opp. Da føles det litt tungt.
Det føles vanskelig å se fremover og ikke tenke på alt man har hatt bak seg.
Tenke at man kanskje har gjort feil, at fremtiden man har fremfor seg kun er ett skjørt skall som fort kan knuse i tusenvis av biter.

Det er bare tomhet tilbake akkurat nå.

Det er jo ikke det at jeg ikke har stått på egne ben og klart det før. Spørsmålet er om jeg ikke brakk bena på meg selv denne gangen, i forsøket på å gjøre "det som føltes rett".

Ja ok, jeg vet at ben gror , jeg vet fremtiden kommer med alt den har å by på og jeg vil vel en dag klare finne igjen smilet, latteren og gleden igjen. Men i dag.
I dag er jeg litt motløs.

Så en oppfordring til deg som leser dette: Ta vare på de rundt deg, og kjærligheten. Selv om du er litt sliten etter en lang dag, gi det lille ekstra av deg selv en gang i blandt og pass på så ikke du også ender opp med å stue vekk minnnene dine og pakke livet ditt ned i kasser, mens du ser tilbake på det du en gang hadde.