Hun hadde en hemmelighet, som hun sirlig hadde skrevet ned på ett gulnet papir og låst inn i ett lite skrin.
En måneskinnsnatt rodde hun langt ut på den rolige sjøen, til hendene verket og blemmene sved i håndflatene.
Der løftet hun opp skrinet, som nå nesten var tyngre enn hun orket å bære og slapp det over ripen på båten.
Nå ligger det der nede, i det stille mørket og skjuler sin innerste viten i en evig ro.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar