Uten helter duger livet bare ikke..

Vi har alle våre helter i livet, både fra film, bøker og den virkelige verden.
Noen av disse er forbigående og takk og lov for det, mens andre sitter igjen i hjertet ditt og setter spor på en måte som gjør at man aldri glemmer dem, man husker deres råd og prøver til en viss grad å leve etter samme tankegangen.
Jeg anser meg selv som ekstremt priviligert, for jeg har opptil flere av sorten i livet mitt og personlig foretrekker jeg de fra den virkelige verden best. Hverdagsheltene om du vil.

Det finnes egentlig flere typer helter i min verden, de gode, de fordums og de som rett og slett stinker.

En fordums helt i kategorien som stinker kloakk er Barbara Cartland.
En kvinne som kun gikk i rosa og skrev 36589 bøker, der plottet i 99,9 % av tilfellene handlet om en svak kvinne med hjerteformet ansikt, mandelformede øyne som alltid var fattig. Det varte selvfølgelig bare fram til side fire i boka, for der fant hun en sterk greve, eller en annen storkar med stort hus og masse penger som egentlig hatet kvinner. Ja, untatt henne da, den pinglete hjerteformede saken.
Det hun lærte meg med sine bøker var: Menn som hater kvinner slutter med slikt så lenge man har hjerteformet ansikt og mandelformede øyne og skjelver i armene hans.
Men det hun da egentlig sa i sine 36589 bøker var at slemme menn kan endres på. Snakk om misvisende lærdom!
En drittsekk er en drittsekk uansett om du bruker bare rosa, skjelver som ett aspeløv og har store mandelformede øyne. Antagelig vil den type oppførsel og utsende bare føre til at drittsekken blir en ennå større drittsekk!

En annen person som er i kategori hverdagshelt er min egen lille mormor.
En spedbygd kvinne som har født 7 barn og har flere barnebarn og oldebarn enn Barbara Cartlands bøker tilsammen og hun elsker dem alle ubetinget!
Jeg husker fra både barn og tenåra en trygghet i å "bare være sammen med", som du kun kan finne hos slike mennesker og jeg gjør det ennå, trass jeg nå er i voksenlivet.
Hun har ubetinget og uten spørsmål tatt seg av absolutt alle som noen gang har stukket hodet innom døra hennes. Alle har vært velkomne på Skogly, om det har vært for kaffesladder, hjelp til noe eller trøst. Aldri har jeg hørt henne si noe negativt om noen som ikke er som "alle andre" heller, om du er homo, emo eller noe annet som slutter på mo så driter hun i det. Hennes oppfatning har vært så lenge jeg kan huske, at så lenge man bare oppfører seg, så har man faktisk livets rett og retten til å bli behandlet som folk.

Hun fikk ett massivt hjerneslag for mindre enn en uke siden og vi fikk alle beskjed om at dette kom til å gå galt. Legene ga henne maks to dager å leve.
Så vi hastet inn fra nært og fjernt for i det minste få en sjanse til å stryke henne over håret en siste gang, kysse henne på kinnet og hviske inn i øret hennes at vi var der og at vi var glade i henne.
Det var med hjertet i halsen vi holdt oss oppdatert på den lange veien fra sør og fikk underveis vite at hun hadde vært ved bevissthet ved ett par anledninger, men det hadde vært så minmalt med respons at vi forbredte oss på at vårt siste farvel med den lille spurven vår, det ville hun aldri få med seg.
Da vi kom frem kom det virkelige beviset på kjærlighetens makt til syne!
Etterhvert som det rant inn med slektninger våknet hun til, hun klarte å svare ja og nei på spørsmål som ble stilt og oppå det hele trakk hun på smilebåndene ved ett par anledninger.
I dag, mindre enn en uke senere har hun sittet oppreist i en stol i en halvtime, forlangt at en av tantene mine gikk ned i kiosken for å tippe Extra for henne, ikke bare en kupong som hun pleier, men TO og det var en ordre! Samt at hun har sagt opptil flere ord, ikke bare ja og nei!
Hun lærte meg noe denne gangen også! Aldri undervurder styrken i ekte kjærlighet! Aldri la sjansen til å si du er elsker noen gå fra deg fordi du tror du har tid, en dag kan du angre bittert.

Jeg har en hverdagshelt til som jeg bare ikke kan unngå å nevne, som antagelig har reddet meg ut av, eller vært der for meg i flere situasjoner enn det er sider totalt i Barbara Cartlands 36589 bøker.Det er den personen som kan sette meg på plass med en hånd, trøste meg med den andre, samtidig som hun drikker vin med sugerør. Jeg snakker om min multitaskende fantastiske søster ja!
Den samme kvinnen som en gang i forgangen tid hadde veddemål med sin barndomsvenninne om hvilken av småsøskenene deres som først kom ned det som må være en av Kristiansunds lengste bakker i en skranglete barnevogn. (det er kanskje unødvendig å tilføye at det var en skrekkens kjøretur som endte i tidenes skrubbsår).
Men de fleste gangene i livet mitt har jeg styrtet utenfor bakker og stup, eller gått rett i ting jeg ikke burde gått meg på helt uten hennes dyttehjelp og alle de gangene har hun vært der for meg etterpå.
Blåst på skrubbsår, tørket tårer og eventuellt ved behov gitt meg real storesøsterlekse om idiotien ved å leke i de mørke krokene av verden som jeg trodde jeg hadde evnen til å gjøre lysere.
Jeg har lært noe av henne ved også om du lurer.
Hun har nemlig evnen til å oppmuntre folk til å hente frem sine egne egenskaper å gjøre noe med dem.
En annen ting jeg har lært: Jeg har sett henne ta imot dritt med den ene hånden og uten å nøle og til stor beundring fra meg har returnert det dobbelte med den andre og hun skjermer om sine egne som en løvinne! OG hun kan strikke selbuvotter, noe fingrene mine ser frem til i vinteren som kommer, for jeg regner med hun redder meg fra frosten også nemlig!

Jeg kan fortsette å ramse opp i heltelista mi, for den er lang! Alt fra de personene man deler hule med til daglig, til andre familiemedlemmer har en plass på den.
Til og med Donald Duck som med sin uhelbredelige uflaks allikevel står opp hver ettermiddag for å snylte på den mest gjerrige onkelen i verden. Snakk om optimisme!
For ikke å glemme noen av mine beste venner, der noen av dem har opplevd og opplever noen skikkelige prøvelser i livet sitt, men allikevel biter tennene sammen og møter hverdagen med ett smil.
Man kan ikke annet enn å beundre!

Det er mange der ute og de fleste har egenskaper som ved en eller annen anledning gjør en til det som er kategorien hverdagshelt, andre er bare mere åpenbare enn andre, men i større eller mindre grad, det er fortsatt ikke ubetydelig!

Man behøver heltene i livet sitt, både på opp og nedturer .
Om det er Barbara Cartland og hennes evne til å få folk til å aldri å miste troen, ikke engang på en sur gammel gubbe som hater kvinner og bor i ett kråkeslott eller en mormor som tar alt som kommer i sin nærhet til hjertet sitt som får deg til å se positivt fremover er ubetydelig. Så lenge du tar godt vare på deg selv og de irundt deg kommer du langt og er antagelig noens helt selv, uten at du vet det.....