IKEA

Stedet du bare elsker å vandre rundt på, i timesvis, da hvis du er kvinne, homo eller svensk. Du kan fort se på blikkene til de som går inn i varehuset om de ikke er en av de tre overnevnte. Blikkene deres flakker og oser av panikk, svetten pipler frem på pannen deres som om de skulle stått rett under en av disse varmeovnene du vet, de med knirkete strålerør du bare kan finne på doene i skikkelig gamle spøkishus.

Man kan vel nesten si at IKEA er som et knirkete spøkelseshus for mennesker som hater å handle der, alle disse skumle reolene, rekke på rekke med kjøkkengreier, pynt og flatpakker som du ikke vet hva inneholder... Flatpakkene som ligger der som små uskyldige varer i en hylle, men de svette pannikkgrepne menneskene vet bedre. Pakkene er fyllt av ondskap og inneholder flere timer med arbeid, instruksjoner uforståelig for annet en svensker og blir som regel avsluttet med en pose med skruer du bare vet at egentlig skulle vært inne i reolen du nettopp har bygd, men ikke faen om du skjønner hvor det skulle være. Ikke før praktverket raser under vekten av to bøker og en fyrstikkeske.

Et sted i mellom kassen og utgangsdøra er tankene om flatpakkene glemt et lite øyeblikk og der det før var panikk i øynene kan du nå bare se den reneste lykke. Det kan sammenlignes med en innsatt som tar sine første steg ut i frihet etter lang tid i fengsel, eller en tenårings idet øyeblikk det ringer ut for sommerferie.... Det samme blikket har en IKEA-hater i det han stiger ut av varehuset, men følg med... føøølg med. DER ! Blikket som forteller at han innser de mange timene med arbeid denne turen til det blågule huset kommer til å koste ham. Skuldrene synker sammen og den korte lykkerusen er erstattet med en slunken holdning til livet.

Når sant skal sies så bor jeg sammen med en svenske, han er da den i huset som forstår alt som blir beskrevet i de to sidene som følger med den flate pakken og som egenhendig har skrudd sammen det meste som har kommet hjem fra IKEA.
Men en gang bestemte jeg meg for å overraske ham da han var bortreist for et par dager, med å skru opp to kommoder som skulle stå på rommet til jr. Med en iver ingen har sett makan til før begynte jeg å skru, fulgte anvisningene så nøye som bare det og til slutt satt jeg igjen, ganske så stolt av meg selv, med to kommoder som sto av seg selv, samt en pose full av skruer og sånne treknotter som skal ned i alle ledige hull du kan finne.
De nederste skuffene kan lukkes med makt og av en eller annen grunn hadde jeg klart å få noe bak frem inni der å.. ennå så nøye jeg var... Det er vel egentlig unødvendig å si at jeg har forbud mot å røre en IKEAskrue til? (Hvisker lavt *hipp hurra*) .

Grunnen til at jeg i det hele tatt tar opp temaet IKEA i dag er fordi katalogen deres har dumpet ned i postkassen vår og jeg vet da at det sitter tusenvis av mennesker der ute villige til å knuse stortåa med hammer, være utro og bli dumpet av det onde mennesket som sitter å blar i katalogen med stjerner i blikket for å slippe unna turen dit akkurat nå.
Disse mennskene som snart kommer til å starte en egen hemmelig Facebookgruppe som heter flytt faenskapet til Bergen. Det hadde de jævla bergenserne hatt godt av det..... kanskje de hadde mistet litt av den kjepphøye arrogansen de er så berømte for....