Kjærligheten er en illusjon, Askepottfenomenet!

Det var en gang en fantastisk flott prins som kom humpende på det livstrøtte øket sitt, kjempet mot en svinsur "ste"svigermor, som heller ville gifte bort sine overmodne og rimelig stygge døtre før han klarte å redde den fortvilede, stakkarslige og seff supervakre jenta fra hennes desperasjon og nød,og helt til slutt levde lykkelig til sine dagers ende!
Omtrent sånn begynner og slutter alle eventyr om kjærligheten. Det er en grunn til at det kalles eventyr. De har ikke bunn i noe virkeliget! Det er bare historier, skapt for å glede og gi håp. Håp om at det finnes en redning og at alt går bra til slutt!

Vel sånn er faktisk ikke virkelighetens iskalde sannhet!
Ennå så mye vi klamrer oss fast i tanken på at den rette finnes der ute er det bare å innse at det er tidenes slemmeste selvsuggesjon!
Det finnes ikke noen den rette, det finnes partnere som eksisterer sammen med deg for kortere eller lengre perioder, men sjelden livet ut!
Om man mot formodning skulle oppleve det siste er det gjerne av årsaker som at man er så satt i sitt daglige mønster at man ikke orker å bryte det og innfinner seg med situasjonen og rutinene man er i.

I eventyr så kjemper man for kjærligheten, man kjemper for den man elsker og i virkelig drøye eksempler av sorten så ofrer man til og med livet sitt for sitt hjertes utkårede. Det siste er litt på kanten drøyt da, for hvordan i helvete vil den som sitter igjen etter ett slikt dødsfall ha det? Mulig det siste der faktisk var en av de situasjonene der "helten" skjønte at det ikke var noe annet enn daukjøtt han kjempa for og fant døden som eneste utvei! Men det skjønte jo ikke daukjøttet så det hele ble til ett romantisk eventyr med en tragisk slutt.

I virkeligheten så slutter man å kjempe idet man møter på motstand, gir opp, går videre og ser etter noe enklere å finne på.
Eventuelt så laster man ned favorittserien sin på tv og blir sittende foran den til det er på tide å gå på jobb, hjem igjen: Gjenta!

Eventyr skaper intet annet enn en illusjon av at det finnes lykke der ute, så lenge man bare tror, håper og ber for det lenge nok. En ugle og noen nøtter hjelper også!
Men i realiteten er den eneste ugla i din nærhet nabokjærringa og hun har selvfølgelig forlengst nappa nøttene til gubben og ingen av dem lever særlig lykkelig!
Det er denne illusjonen som blir undergangen for hjertet ditt, når du innser at troen du hadde på kjærligheten er like realistisk som verdensfred!
Når illusjonen sprekker og du innser det, er det for sent og hjertet ditt blir knust som en krystallvase på stengulv. Fragmenter av deg selv er for alltid ødelagt fordi du lot deg lure av eventyrenes illusjoner om evig kjærlighet og lykke.

Eventyr er faktisk bare eventyr! I virkeligheten finnes det ikke noe som heter "En lykkelig slutt"!
Og Askepott, Tornerose og Rapunzel er virkelig idiotiske navn!

The End!

.