Å bli klok på skjebnen er like enkelt som å fange vinden med en sil.

Når skjebnen griper inn, har du egentlig noe valg? Jeg hørte spørsmålet på tv forleden og det liksom ikke til å unngå å gjøre seg noen tanker om det.
For jeg føler tidvis, eller faktisk ganske ofte at livet mitt er skjebnestyrt. Det skjer så mye som er langt utenfor min kontroll hele tiden at det nærmer seg grensa til latterlig noen ganger.
Og vet du hva? Jeg gjør faktisk ikke noe for å få hendelsene i gang, men allikavel så tar jeg meg selv i å plutselig stå i absurde situasjoner som gjør at jeg føler jeg lever midt i den mest dramatiske spanske såpeserien beste tv-tid har å by på.
Og dette uten at jeg som sagt ikke har løftet en finger for å trigge hendelsene.
Jeg tror ikke jeg skal si mer om det, for det er vel muligens ikke så interressant som jeg vil ha det til.

Nå har jeg vel unektelig snakket om kjærligheten i stygge vendinger de siste dagene.
Men la oss ta det som eksempel likevel, for det er noe de aller, aller fleste har opplevd.
Hvordan møtte du ditt hjertes utkårede? Var det tilfeldig tror du?
Fåtallet blir sammen med gutten eller jenta de gikk i barnehage sammen med. Eller om de gjør så, så er det gjerne etter at de begynte på forskjellige skoler, levde i forskjellige venneflokker og førte forskjellige liv, før de tilfeldigvis møttes på en pub ingen av dem pleide å gå på, men gikk på akkurat den kvelden av ulike årsaker.
Vil du da tenke at det var skjebnestyrt at de møttes? Eller var det bare tilfeldig?
Det er mulig en av dem i løpet av kvelden tenker: "Åh fy faen, denne skapningen gidder jeg faktisk bare ikke" og sniker seg unna puben like kjapt som man kan få en sjokolade til å forsvinne etter en hel dag på slanking.
Men tilfeldighetene stopper gjerne ikke der, for neste gang en av dem drar på skitur så er plutselig han eller hun der også, på samme ankeret på vei opp de bratteste jævla bakkene. Men også denne gang skilles veiene deres, idet de går av ankeret på hver sin side og verden forsvinner i hvitt.
Det er ikke til å unngå at man rister litt på hodet, men klarer ikke helt å slippe tanken lengre. Det var da merkelig hvordan de skulle støte på hverandre på de rareste steder for tiden!
Og det er muligens den tanken de har i bakhodet når de treffer på hverandre for tredje gang og denne gangen på en helt tilfeldig butikk. La oss si Kondomeriet, der de begge er på glidekremshopping. Det er ikke lengre noen tvil, det er skjebnen!
Når de gjenforteller historien er butikken bytta ut med Kiwi og matolje, samtidig som de veklser lure blikk, gliser som to idioter og takker skjebnen for alle disse tilfeldighetene som nå har gjort dem til Herr og Fru Klissesnakk!
Hva da om de ikke hadde gitt seg hen til hverandre på Kondomeriet? Hadde skjebnen fortsatt å styre dem sammen til de ga etter eller hadde den rett og slett gitt opp?
Det får vi faktisk aldri vite, for historien om hvordan "han møtte henne" endte jo der, i på bakrommet på sexsjappa.
Men den siste lille delen av det avstumpa hjertet mitt som ikke helt har blitt til kull, vil gjerne tro at to mennesker som er ment å være sammen ender opp sammen, med god hjelp av skjebnevevens utrøttelige håndarbeid.

Når jeg tenker meg om så er vel Kondomeriet den sjappa som faktisk er årsaken til de fleste forhold her til lands, med varighet fra tre minutter til livstid. Mest sannsynlig det første!

Men, skulle det skjære seg når du minst venter det, kanskje du møter ett menneske som tilfeldigvis kjenner naboen til mormoren din, eller at du faktisk treffer den rette osv.
Ja, da må det være skjebnen!
Det er skjebnen som får skylda uansett når livet ditt snur, om det er til det bedre eller værre, så er det nettopp det ordet som dukker opp.
Du kan like gjerne tro på det, for ordet skjebne står oppført i ordboka også, ergo finnes den.
Jeg for min del har til dags dato ikke helt bestemt meg for om jeg skal være venn med den eller ikke, men for sikkerhets skyld så gjør jeg litt som den vil, selv om jeg noen ganger blir fyllt av barnslig trang til å trasse og stå imot når jeg ubønnhørlig blir dyttet i en ny retning!
Jeg blir ikke klok på den og skjønner ikke hvorfor ting skjer som ikke skulle skjedd og omvendt, men det er vel ikke opp til meg å forstå det, ennå!
Du slipper ikke unna nemlig, uansett hvor mye du kjemper imot. Tro meg, jeg har prøvd.
I det øyeblikket du setter foten utenfor døra om morgenen er skjebnen klar rundt hjørnet. Forhåpentligvis med noen smakebiter av lykke til deg, men kanskje også med en fiffig advarsel om at du ikke skal ta livet og godene du har fått tildelt for gitt.


.