Noen ganger!

----------------------------------------------------------------------------------


Noen ganger i livet kommer man til ett stup, der veien skulle ha gått.

Det er når du står der og stirrer ned i den sorte avgrunnen at du innser at tiden er kommet, for å ta ett av de vanskelige valgene man vet man kan komme ut for noen ganger i livet.
Avgrunnen med sitt mørke gir deg ingen svar, ei heller den vidstrakte horisonten.

Man står ved ett punkt der man selv må finne svaret på veien videre, ingen andre enn deg selv har du til hjelp, men fortvil ikke, for svaret ligger der.
Dypt inni deg selv ett sted.

Det kan være greit å ikke forhaste seg, ta en pause og sette seg ned, der ved kanten av stupet.
Mens du sitter der kan det til og med være at en god venn kommer å setter seg ned ved siden av deg, for en liten stund.
Men denne vennen kan ikke gjøre annet enn å være der for deg.
Valget om å ta spranget over stupet eller krype langs kanten videre er ditt, og ditt alene.

Det kan hende at du vakler og til og med nesten faller.
Og du vet, at hvis du tråkker feil mens du står der, kan fallet være dypt og veien opp igjen fra bunnen være lang, så lang at du kanskje aldri klarer å komme deg opp igjen.
Allikevel står du der, veier for og imot og forsøker å se veien videre, på den andre siden.
Der alt er ukjent.

Jeg har tatt min beslutning!
Det var ikke enkelt og hva som venter meg på den andre siden vet jeg ikke.
Men å stå stille ved stupet var heller ikke noe alternativ lengre.


Jeg har tatt spranget.

----------------------------------------------------------------------------------