søndag 19. september 2010

Den illusjonistiske mur.

.

Det er ikke noe kjærlighet igjen i meg.
Du fikk alt jeg hadde, men ga ingenting tilbake. Jeg er tom.

Det er ikke flere tårer å gråte. Sjelen verker så hardt at kroppen tvinges i kne og man undrer seg på.
Om man noen gang vil greie å reise seg opp igjen.

Muren av illusjoner er revet.
Virkeligheten har reist sitt stygge ansikt og åpenbart seg med all sin gru.

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar