De syv dødssynder. Hovmod!

Hovmod er nr.1 på listen over de syv dødssynder. "Hovmod innebærer en altfor høy vurdering av en selv og en stor selvhevdelse".
Mulig jeg er på kanten av medlemsskap til kvinnegruppa Ottar for å si følgende, men det første som slår meg når jeg hører ordet hovmodig er menn.
Jeg har sagt det før og sier det igjen, det finnes menn der ute som er så fulle av seg selv at det ikke er plass til andre der inne og det gjerne helt uten grunn. Der de vurderer alle rundt seg som mindre verdt av forskjellige årsaker, men alle tanker er som regel i banen at de ikke når opp til hans vidunderlige utsende, personlighet og utstråling (som da er hovmodig tankegang av rang).
Dette er da gjerne menn i midtlivskrisen, med lav midje, høyt hårfeste og dårlig ånde, mixet med en elendig evne til å konversere utover annet enn sin egne interesser.
Hvilket de på sin side mener er slike kvaliteteter alle damer tiltrekkes som fluer rundt honning av.
Jeg sier aboslutt ikke at alle menn er sånn nei, men de er der og de er utmattende å forholde seg til og åjada, det finnes kvinner som er sånn også, men i forhold til mengden menn av den selvsentrerte sorten vi snakker om her, er kvinner representert med en promille. (Ottarpoeng til meg!).

Jeg lurer faktisk på hva som skjer med slike menn(esker) når lufta går ut av dem og det blir plass til mer enn dem selv. Vil det da være for sent? Jeg mener, om noen har forsøkt å stikke hull på hovmodet tidligere og ikke greid det, vil de fortsatt være der når det er mulig å sige til?
Personlig så tror jeg ikke det. For slike mennesker er slitsomme i lengden og stjeler så mye av luften rundt seg at man må ta til vettet og komme seg til helvete unna for å få pustet. Og når man først har fått igjen pusten har man ikke lyst å ta sjansen på å bli kvalt igjen, sånn er det bare, man setter tross alt ikke huet i renneløkka frivillig to ganger. Man burde vel strengt tatt ikke gjøre det frivillig noen gang, men det er jo ikke alltid man ser hva man gjør før det er for sent...

Jeg får lyst å skylde på pornoen ( igjen ett Ottarsurmagadrag antageligvis). Ikke det at jeg ser så ofte på porno assa, men de gangene netthinnene mine har blitt utsatt for slike usømmeligheter så har det vært: Ekstremt ung og vakker kvinne med perfekt kropp greier bare ikke å slutte å humpe rundt på en halvgammal feit fyr med slækk pung og hengemage. Det sier seg selv da at media er med å pumpe opp illusjonen av hva ekstremt vakre kvinner ønsker seg og at vi vanlige dødelige med eventuelle feil proposjoner ender opp på andresorteringshylla.
Men det er greit å sitte på hylla og dingle også egentlig, for en gang i blandt kommer det da en prins uten hovmodighetens arrogante holdning slepende forbi , ridene på det berømte gamle øket og smelter deg med ett blendende smil, samtidig som han klapper gampen bak som for å invitere deg til å sette deg på og ri inn i solnedgangen med ham.
Nå som jorden lider av drivhuseffekt kan jo solnedgangen være en litt ymse opplevelse, men du får  i det minste sett den sammen med en kar som vet hvem han har i ryggen, så lenge han viser den gjensidige respekten og tilliten en kvinne fortjener ( steike ta, ett sånn argument til nå så blir jeg ufrivillig gratismedlem hos Ottar på livstid).

Nei altså, misforstå meg rett. Jeg er fortsatt hetro og digger menn for at de tross alt er menn, og de fleste av sorten der ute er flinkere til å pusten fra en på en positiv måte enn de er til å kvele en med sitt eget ego tross alt. Og jeg kommer aldri til å ha noe med kvinnegruppa Ottar å gjøre, annet enn når jeg føler for å gjøre narr av noe(n) som er mer innsnevret i tankegangen sin enn meg.
Alle er vi vel hovmodige fra tid til annen, det er faktisk ikke til å unngå, trikset er bare å vite når man skal lempe fram motstykket til hovmod som da er ydmykhet og bruke disse to som ett slags Yin og Yang i hverdagen.
Hvis man skal se på det bibelske aspektet av de syv dødssyndene er det noe som betegnes som noe der fører deg til andre laster og synder. Så med andre ord: lider du av en synd er det fort gjort å bli en fulltidssynder som ikke greier å unngå noen av dødssyndene. Og som synder setter du sjelen din i evig pine i en eller annen flammeform om du utøver noen av disse.
Det vil i mine øyne si at hovmod er noe som vil sende alle prester (spesielt katolske) lukt til helvete, for de setter sitt embed så høyt at de ikke slipper til det som er å anse som den fullkomne kjærligheten fra ett annet menneske i livet sitt (de får ikke lov faktisk) .Så for meg blir det ett skikkelig selvmotsigende bibelsk budskap . Er disse prestene da egentlig noe bedre enn vanlige dødelige mennesker som setter seg selv så høyt at de ikke ønsker å slippe til ett annet menneske i sin lille boble? 

At hovmod er en dødssynd er fullt forståelig, om du lar den ta over.
På den annen side,  og jeg vet ikke helt hvor dette putter meg på skalaen over skinnhellig tankegang, men jeg kan ikke annet enn å synes synd på sånne mennesker som er gjennomsyret av dette, for den dagen lufta faktisk går ut av dem (det vil jo skje, før eller senere)  vil de se seg rundt og finne ut at de er ensomme og forlatt. Til fordel for eksempelvis den mer ydmyke prinsen på øket da,  som innså at han ikke ønsket å ri inn i solnedgangen alene og derfor feide støvet av gamperæva og syntes at det som var noens andresortering faktisk er ett ypperlig førstevalg.
Den hovmodige sitter tilbake på den støvete sofaen sin, alene og ser inn i pornofilmen der den vakre dama fortsatt humper rundt på gamle halvfeite menn og det eneste han antageligvis tenker er noe sånn som "Hvorfor han og ikke jeg? Jeg ser jo tross alt bedre ut en ham og magen min er ikke så stor"!
Hovmod står for fall sies det, og noen der ute får bare være takknemlig over at det ikke er så langt fra sofaen til gulvet....