De syv dødssynder. Grådighet!

Som en god nr. 2 på lista over de syv dødssynder finner du grådighet. Ett tema som i dagens samfunn kan sees på å være ganske så omfattende.
"Grådighet innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet, det er særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler, særlig når dette skjer på bekostning av andre."

Grådighet er en ond sirkel, der den ene parten fungerer som ett vortex (dragsug) og den andre parten kjemper, men slukes mer og mer, for til slutt å drukne helt av utmattelse. Om det er på det materialistiske eller sjelelige plan. Det finnes veldig få personer som tør sette seg opp imot en grådig person som dette, det er derfor ekstremt sjelden at en barmhjertig person i ferd med å drukne blir advart, eller forsøkt reddet av personer som alt vet hva du har å kjempe mot.
Barmhjertighet er motstykket til denne synden, og en barmhjertig person vil alltid være den minst svømmedyktige mot disse som ikke greier, eller ønsker å finne balansen mellom det å gi og få.

Jeg begynte egentlig å skrive om rike folk og mye vil ha mer, hushaier i Oslo og sånn, men de har fått nok oppmerksomhet og de fleste tenker naturlig nok automatisk på en grådig person som en som som sparer penger og annen rikdom for enhver pris, men har du tenkt på at det finnes de som samler på verdiene du har i  sjelen din?
Slike som suger energien din tom til margen for å kompensere for sin egen elendige om i det hele tatt eksisterende sjel.
Disse menneskene nærer seg på kreftene dine, før de til slutt tømmer deg helt i all sin grådighet.
Når jeg tenker på slike, ser jeg dem for meg som skapninger som sitter langt nede i dypet av en mørk grotte, med lange hvite ansikter som ser opp mot deg og smiler ett hånlig smil, ett smil som aldri når de livløse øynene deres, som er sortere enn kull i en stjerneløs natt på vinteren.

Det som er skummelt med denne typen mennesker er at du ikke merker hva de er med en gang. En person som er grådig på det materielle kan du fort avsløre, men de som er ute etter å tømme energikontoen din sniker seg inn på deg som en jeger, der lokkemiddelet deres er gode ord og handlinger og du forstår gjerne ikke at du har ett våpen rettet mot nakken din før det er alt for sent.
Førsteinntrykket er jo at slike mennesker er vennlige vesen, som bare ønsker det beste for deg, men det er bare til de har funnet punktene som sårer deg hardest. Når disse punktene er lokalisert trykker de på avtrekkeren og sårer deg på det mest grusomme.Og det er først da, når du er som mest nede at de fråtser i sjelen din.
Tårene du feller er som livets vann for dem og sårheten du uttrykker på annet vis, via ord eller handlinger fyller den avstumpede sjelen deres med næring.
De vokser på reaksjonene dine og føler en pervers glede over seieren det er å totalt knuse og ydmyke ett annet menneske. Denne gleden er antageligvis og patetisk nok det nærmeste en slik person har mulighet til å føle en sjelelig reaksjon.

Om de synes at sjelen din er god nok for mer enn ett "måltid", fortsetter de torturen med å dra på seg en maske av anger, ber om tilgivelse og stopper de følelsemessige blødningene dine til sjelen din er såpass fetet opp at det igjen er tid for å sette inn nok ett nakkeskudd av total ydmykelse og nedverdigelse.
Det kun når du er helt drenert og ikke lengre har noe som helst igjen å gi av deg selv slike mennesker går videre. Da ser de seg rundt på sine medmennesker med sine døde øyne, snuser ut i lufta med sine skarpe neser plantet i ett dratt blekt ansikt, på jakt etter sin neste giver.

For meg er disse de verste på skalaen til grådige mennesker. Om du blir ruinert av en som er materalistisk har du en viss sjanse til å reise deg opp igjen og gå videre. Om du blir ruinert av en som slurper i seg restene av det som en gang var din person, sjel og hjerte, kan det å reise seg opp igjen og finne tilbake til det du en gang var før du møtte sjeleslukeren være en nærmest umulig oppgave.

Kjærligheten mellom mennesker, uansett forhold mellom dem er ikke å "gi og ta", men "gi og få". Så hvis du skal ha noe som helst sjanse til å avsløre en grådig person før det er for sent, må du greie å være våken nok til å se om den du møter på din vei  er en som bare tar, og aldri gir av seg selv mer enn nødvendig  for å holde deg tilstede i livet sitt, så lenge vedkommende har bruk for deg.

Og om du skulle merke at du har ett grådig bein i kroppen som holder på å spre seg som ett sykt virus til alle andre bena dine, tenk på hva denne synden kan gjøre mot deg! Finn kuren og vær barmhjertig nok mot deg selv til å ikke la denne sykdommen ta overhånd.
For hvis ikke vil du en dag finne ut at alle de som har gitt av sjelen sin til deg har forsvunnet og du sitter alene tilbake, med bare noen støvete minner om det som en gang var.
Akkurat som en person som samler på verdier kun sitter tilbake med overfladiske ting som glitrer, men ingen til å gi en klem, le sammen med, eller  krype inntil og kjenne varmen fra når natten senker seg over en....